Til tross for stor global usikkerhet er det behov for nye medarbeidere i mange norske virksomheter. IT-selskaper, helserelaterte selskaper og de som tilbyr kommunikasjonstjenester, er øverst på listen over bransjer som planlegger å få på plass nye medarbeidere i løpet av de neste tre månedene. Nettoandelen for økt bemanning ligger dette kvartalet på 26 prosent.
– Helt siden vår arbeidsmarkedsundersøkelse for fjerde kvartal 2021, har denne nettoandelen ligget mellom 16 og 33 prosent. Det viser et vedvarende behov for mer arbeidskraft. En økende andel medarbeidere som pensjoneres, er en del av dette bildet, sier konsernsjef Maalfrid Brath i ManpowerGroup.
ManpowerGroup har i tjue år spurt norske arbeidsgivere om hvordan bemanningen vil endre seg det kommende kvartalet. Kun i 2007 og 2008 har nettoandelen vært på samme nivå som de siste årene.
Den demografiske utviklingen i Vesten var også noe Jonas Prising, som er global toppsjef i ManpowerGroup, trakk frem da han nylig var i Norge. Han mente at en av de største norske utfordringene er den store andelen som står utenfor arbeidslivet.
– Vi må jobbe hardt som fellesskap for å ikke miste unge mennesker til utenforskap og arbeidsledighet. En ungdom som faller utenfor, er 50 tapte årsverk og en betydelig kostnad for staten. Vi må selvsagt jobbe for at seniorene står lenger i jobb, men i antall årsverk er det å få inn de unge langt viktigere, sier Brath.
Det er i Agder, Rogaland og Vestland at behovet for nye arbeidstakere er størst. Her melder 48 prosent av virksomhetene at de skal ansette flere, mens kun seks prosent sier de skal nedbemanne.
– Det er et paradoks at virksomhetene roper etter arbeidskraft, mens vi for eksempel i Agder har en uføreandel på hele 14,3 prosent i alderen 18 til 67 år. I Rogaland og Vestland ligger den rundt 11 prosent. Det har vært snakket mye om inkluderende arbeidsliv. Nå må både partene i arbeidslivet og myndighetene arbeide for at det faktisk skjer. Det er trepartssamarbeidets viktigste oppgave for å opprettholde konkurransekraften til norske virksomheter i årene som kommer, sier hun.
Arbeidsmarkedsundersøkelsen viser også at i hele sju av ti virksomheter vil seniorenes avgang ha moderat til stor påvirkning på virksomheten. Det tyder på at deler av rekrutteringsbehovet ikke nødvendigvis handler om vekst, men om å sikre eller erstatte deres kompetanse.
Utfordringen er særlig stor i kunnskapsintensive bransjer som IT, helse, finans og telekom, der avgangene rammer hardest og rekrutteringen av de rette personene kan ta lengst tid.
– En del virksomheter rekrutterer ikke fordi de vokser, men fordi de mister kritisk kompetanse. Det er et faresignal for norsk konkurransekraft, sier Brath.
Med dagens lave arbeidsledighet vil seniorer som går ut i pensjon, sannsynligvis gjøre det enda mer krevende å finne kompetent arbeidskraft fremover.
– Norske virksomheter må bli mer kreative, både i hvordan kompetanse videreføres, og hvilke kriterier de stiller til dem de ønsker inn som medarbeidere. Det er for få selskaper og offentlige virksomheter som arbeider godt nok med å sikre god kompetanseflyt og -overføring internt, sier Maalfrid Brath.
Les hele rapporten her.
